Hva er SPAM?

Teknisk sett er e-post spam når den er:

1. Uoppfordret. Hvilket betyr at mottakeren ikke har gitt tillatelse til å få det tilsendt.

2. Massedistribuert. E-posten er del i en større samling e-post med likt innhold.

Det er viktig å skille mellom utsending av enkeltmeldinger fra egen datamaskin til prospekts, og det å sende samme melding til flere mottakere (massedistribusjon).

Et velkjent argument for å sende spam er at det er teknisk mulig, og siden andre gjør det så er det akseptert. Noen tror også at ved å kjøpe tilgang til et spam-system eller en e-postliste så gjør det ingen skade.

Men det er et faktum at mesteparten av all spam som sendes, blir sendt ulovlig. Gjerne gjennom virusinfiserte datamaskiner hos privatpersoner, koblet sammen i noe en kaller “botnet“.

CAN-SPAM ACT – Amerikansk anti-spam lovgivning

CAN-SPAM er en amerikansk lov fra 2003 som har til hensikt å stoppe elektronisk distribusjon av uønsket pornografisk innhold og markedsføringshenvendelser via elektroniske kanaler. Selv om det ikke er en norsk lov, så legger den føringer for hva som er anses som å være akseptabelt. Videre er det kjent at landegrenser kan være uklare på Internett.

CAN-SPAM gjelder følgende:

  1. Forbud mot bruk av falsk eller forvirrende informasjon i e-post hodet. Det innebærer til- og fra-feltet og informasjon om hvor e-posten har blitt sendt fra eller e-postadresse e-posten kommer fra.
  2. Forbud mot misvisende emnefelt, hvilket betyr at emnet på e-posten ikke kan lure mottakeren i forhold til innholdet eller hensikten med e-posten.
  3. Krav om at e-posten skal gi mottakeren mulighet til å stoppe mottak av fremtidige e-post. I det ligger det også at det skal være en returadresse eller annen internettbasert responsmekanisme som gir mottakerne tilgang til å reservere seg fra videre informasjon. Reserveringen skal respekteres.

Enhver mekanisme for avmelding skal fungere inntil 30 dager etter e-posten ble sendt, og enhver avmelding skal effektueres innen 10 virkedager etter avmeldingen finner sted.

kan videre ikke hjelpe andre med å sende e-post til den adressen eller åpne for å la en andre sende e-post til den adressen på vegne av deg.

er ulovlig å selge eller frakte e-postadresser til personer som ikke ønsker å motta e-post, selv ikke i form av en e-postliste, med mindre en flytter adressene med den hensikt at andre skal kunne etterkomme loven.

kreves at kommersiell e-post blir identifisert som reklame og at faktiske avsender identifiseres med fysisk postadresse. Meldingen må inneholde tydelig og iøynefallende informasjon om at meldingen er markedsføring eller en henvendelse og at mottakeren kan reservere seg fra å motta fremtidige henvendelser.

Reaksjoner på eventuelle brudd på bestemmelsen

Ethvert brudd på påbudene risikerer bøter på opp til 11.000 dollar i tillegg til eventuell straffeforfølgelse med grunnlag i lovgiving for misvisende reklame. Tilleggsbøter gis for utsendere av e-post som ikke bare bryter det overstående, men som i tillegg:

  1. Samler inn e-postadresser fra nettsider eller nett-tjenester som har publisert forbud bruk av e-postadresser i massedistribusjon.
  2. Bygge e-postadresser basert på såkalt ordbokangrep, hvor en kombinerer navn, bokstaver eller tall med domener i håp om å nå gyldige mottakere.
  3. Benytter automatiserte metoder eller programmer for å etablere e-postkontoer for massedistribusjon av e-post.
  4. Sender e-post gjennom nettverk uten tillatelse eller å utnytte usikrede servere for e-postutsending.

Loven åpner også for straffeforfølgelse, inkludert fengsel for utsendere av e-post som har gjort eller planlegger å:

  1. Benytte en annen datamaskin uten samtykke til å massedistribuere e-post.
  2. Benytte en datamaskin til å videresende eller spre e-post for å lure eller forvirre mottakere eller en tjenesteleverandører om meldingens opprinnelse.
  3. Forfalske hodeinformasjon i e-postmeldinger og utsendelse av forfalskede meldinger.
  4. Registrere flere e-postkontoer eller domenenavn med falsk identitet.
  5. På falsk grunnlag introdusere seg som eiere av flere adresser på internett som blir benyttet for kommersiell e-post.

Norsk lovgivning

Det er markedsføringslovens paragraf 2b og Ehandelsloven som i hovedsak regulerer forholdene i den amerikanske CAN-SPAM ACT lovgivningen.

Markedsføringsloven § 2b forbyr, som hovedregel, utsendelse av elektroniske markedsføringshenvendelser til fysiske personer som ikke har samtykket til å motta slik markedsføring. Et unntak gjelder egen kundeporefølje.

Bestemmelsen lyder:

” § 2b. Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder
Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem (talemaskin).

Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder likevel ikke for markedsføring der den fysiske personen kontaktes muntlig ved hjelp av telefon.

Krav om forhåndssamtykke etter første ledd gjelder heller ikke markedsføring ved hjelp av elektronisk post i eksisterende kundeforhold der den næringsdrivende avtaleparten har mottatt kundens elektroniske adresse i forbindelse med salg. Markedsføringen kan bare gjelde den næringsdrivendes egne varer, tjenester eller andre ytelser tilsvarende dem som kundeforholdet bygger på. Når den elektroniske adressen samles inn, og eventuelt ved hver enkelt senere markedsføringshenvendelse, skal kunden enkelt og gebyrfritt gis anledning til å frabe seg slike henvendelser.

Med elektronisk post menes i denne bestemmelse enhver henvendelse i form av tekst, tale, lyd eller bilde som sendes via et elektronisk kommunikasjonsnett, og som kan lagres i nettet eller i mottakerens terminalutstyr inntil mottakeren henter den. Herunder omfattes tekst- og multimediemeldinger til mobiltelefon (SMS og MMS).

Ehandelslovens bestemmelser, herunder § 9 om elektronisk markedsføring, gjelder i tillegg til bestemmelsen her.

Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om hva som omfattes av første ledd.”

Markedsføringsloven (mfl.) § 2b trådte i kraft 1. mars 2001, og ble endret 1. februar 2005 som en følge av Norges implementering av EUs kommunikasjonsvernsdirektiv (2002/58/EF).

Denne endringen medførte at det ikke lenger bare er fra “forbrukere” det må innhentes et forhåndssamtykke, men fra enhver ”fysisk person”.

Endringen innebærer også at det i tilfeller hvor det etter 1. februar 2005 opprettes et kundeforhold mellom en næringsdrivende og en fysisk person, vil den næringsdrivende kunne sende kunden markedsføring for sine egne tilsvarende produkter ved hjelp av e-post eller SMS/MMS uten at kunden har gitt et uttrykkelig samtykke til dette.

Når det gjelder spørsmålet om hvordan disse lovbestemmelsene skal tolkes, så har Forbrukerombudet utarbeidet meget grundige retningslinjer for dette. Disse retningslinjene er samlet i et PDF dokument som jeg anbefaler at du leser først og sist.

  • Klikk her for å lese Forbrukerombudets retningslinjer for markedsføringsloven§ 2b (SPAM)

Siden dette dokumentet beskriver så godt de ulike tolkningene av ordlyden i lovteksten, unnlater jeg å kommenterer noe videre på dette. Les heller oventående dokument fra Forbrukerombudet.