Svar på de vanligste spørsmålene om domene og DNS
En sonefilen er en fil på navnetjeneren som forteller hvilke IP-adresser domene benytter for ulike tjenester. Sonefilen forteller med andre ord IP-adressen til hvor dine ulike Internett tjenester finnes. F.eks. forteller sonefilen hvilken web-server hjemmesidene bruker og hvilken epostserver meldinger til domene skal leveres til.
Hvordan få tilgang til sonefilen til domene?
Ønsker du å endre sonefilen til domene må du logge inn på kontrollpanelet for navnetjenerne domene benytter. Du får da full tilgang til sonefilen som styrer domenets tjenester.
Har du et Linux webhotell inngår DNS-Editoren du bruker til å redigere sonefilen som en del av kontrollpanelt for webhotellet. Har du et windows webhotell må du logge manuelt på denne tjenesten via OnNet sin kundeweb eller via DnsOnNet.net.
Når må sone-filen endres?
Sone-filen må du endre i følgende situasjoner:
- Når du flytter hjemmesidene dine fra en webserver til en annen
- Når du bytter mailserver til ditt domenenavn
- Når du ønsker å sette opp sub-domene
- Du ønsker å sette opp en SPF-record til epost tjenestene
Sonefilen består av to hovedkomponenter:
- en header som forteller de generelle innstillingene for domenet
- ulike records som er knyttet til denne headeren, og som inneholder spesifisert informasjon om hver enkelt sub-domene og tjeneste domene benytter.
Under finner du et eksempel på hvordan en sone-fil kan se ut:
Eksempel på en sonefil fra OnNet sitt gamle webgrensesnitt
Headeren (SOA)
Headeren til sonefilen, også kalt SOA, forteller de generelle instillingene for domene. De viktigste parametrene i SOA er:
- Primær navetjener – alle domener må ha minimum 2 navnetjenere for å virke. Den primære navnetjeneren angir hvilket av disse to navnetjenerne som er masteren som den andre oppdaterer seg mot.
- Serienummeret – Hver gang du endrer sonefilen økes serienummeret til sonefilen med en. Dette er viktig, da de andre navnetjenerne i verden kun spør etter domenets sonefil i første omgang. Er domenets serienummer det samme som forrige gang vet de andre navnetjenerne i verden at denne sonefilen ikke har blitt oppdatert siden sist gang de sjekket sonefilen. De kan dermed bruke de gamle innstillngene for domene som de sparer på helt til serienummeret økes.
- TTL – TTL er en forkortelse for “Time To Live“. Sonefilens TTL-verdi angir sonefilens levetid. Når en navnetjener kommer for å spørre en navnetjener om et domene noterer de seg domenets serienummer og TTL-verdi. TTL-verdien er viktig, da den forteller hvor lang tid de andre navnetjenerne skal cache (mellomlagre) sonefilens innhold før de kommer tilbake å sjekker den igjen. Er denne verdien svært høy kan det dermed gå svært lang tid før eventuelle endringer i sonefilen slår i kraft. Sjekk derfor domenets TTL-verdi når du skal endre en record i sonefilen, da den forteller hvor lang tid det maksimalt kan gå før endringen slår i kraft overalt på Internett.
Records
Recordene til headeren forteller hvilke sub-domener domene har, hvor mailen skal leveres, hvilke navnetjenere domene benytter, hvilken webserver som har hjemmesidene, hvem som har lov til å sende e-post o.s.v.
For at et domene skal virke må sonefilen til domene ha minimum to records (linjer) som angir hvilke to DNS (navnetjenere), domene benytter. Disse to recordene kalles NS record.
I tillegg er det vanlig å ha minimum en A-record eller CNAME som angir hvor hjemmesidene ligger og en MX-record som forteller hvor e-post til domene skal leveres. Disse fire recordene er basisen for ethvert domene med hjemmesider og e-post knyttet til domene.
| Type records: | Beskrivelse: |
| NS | En angivelse av hvilke navnetjenere domenet benytter. IKKE endre disse, da det ikke er nok å endre recordsene hvis man ønsker å bytte navnetjener. Skal navnetjenerne benyttes må også headeren endres og det må sendes inn en endringsmelding til TDL registraren. Skal du bytte navnetjener på domenet ditt må du ta kontakt med OnNet. |
| A | A betyr A-record. En A-record benyttes til å angi IP-adressen til en tjeneste. En gyldig A-record skal skrives på følgende måte: 217.137.23.46 (fire tall, adskilt av et punktum) |
| CNAME | Mens en A-record angir IP-adressen til en tjeneste, benyttes CNAME til å angi servernavnet til en tjeneste. Et CNAME skal skrives på følgende måte: buddy.onnet.net. (legg merke til at CNAME må avsluttes med et PUNKTUM!!! Gjøres ikke dette blir zone-filen korrupt). |
| MX | MX-recorden forteller hvor mailen til domenet skal leveres, og må alltid være et servernavn. Det er ikke tillatt å angi en IP-adresse som en MX-record. |
At denne filen er korrekt skrevet er ekstremt viktig, da den minste feil vil medføre at en eller flere tjenester slutter å virke. Gjør det derfor til en regel å sjekke sonefilen 1-2 timer etter at den er endret.
Et domene er kortversjonen av domenenavn. Et norsk uttrykk for det engelske ordet domain name.
Hvis du spør noen om hva et domene er, vil de normalt svare: “– det du skriver i nettleseren din for å komme til en bestemt nettside“, f.eks. www.OnNet.no. Dette er imidlertid ikke riktig, da dette er en angivelse av såvel et sub-domene (www), domene (onnet) og toppdomene (.no).
Et domene kan teknisk beskrives slik:
Et domene er et navn som inngår i en URL, og består alltid av to deler; – et domene og et topp-domene, også kaltTLD. For at domene skal virke, må URL-en også inneholde en angivelse av en protokoll. Dette kan illustreres slik:
System som gjør det mulig å bruke et domene for å komme til en nettside eller nå en e-postadresse
DNS er en forkortelse for “Domain Name System” eller “navnetjenere” på norsk. Som det går frem av ordet snakker vi om et system av navnetjenere som gjør det mulig å benytte et domene i en URL for å få frem en bestemt nettside i nettleseren eller levere e-posten til en bestemt e-postadresse. Vi skal her se på hvordan dette systemet av navnetjenere virker.
Et domene er en erstatning for IP-adresser
Navnetjenerne, også kalt DNS, er et datasystem som brukes på Internett for å gjøre om et domene til en IP adresse. En IP-adresse er en tallkode bestående av fire tall som er adskilt med et puntum. Denne IP-adressen benyttes til å finne et bestemt nettsted som ligger på en bestemt webserver eller en bestemt e-postkonto hos en bestemt mailserver. At du forstår dette prinsippet er viktig, da alle tjenester (nettsider, e-postkontoer, ftp-kontoer, servere o.s.v.) på Internett er knyttet til en unik IP-adresse.
En tallkode bestående av fire tall – adskilt med ett punktum, er imidlertid vanskelig å huske for vanlige mennesker. IP-adressen til onnet.no sine nettsider er 217.170.193.178, mens google.com har IP-adressen 172.217.15.78. Hvor mange slike tallkoder klarer du å huske og skille fra hverandre? Ikke mange.
På 1980-tallet innførte man derfor domener som erstattet disse tallkodene (IP-adressene) med beskrivende navn. Dette ble gjort fordi skrevne ord er enklere å huske og skrive enn lange tallkoder.
Hvordan virker navnetjenerne (DNS)?
Når du f.eks. går ut på nettet og skriver onnet.no i nettleseren din, så vet ikke datamaskinen og nettleseren din i utgangspunktet hvor nettsidene til onnet.no ligger eller hvilken IP-adresse nettstedet bruker. For å finne ut hvor nettsidene til onnet.no er vil nettleseren din spørre sin nærmeste løsende (resolverene) navnetjener om hva som er IP-adressen til onnet.no.
Løsende navnetjener (resolverene name server)
Nettleserens løsende navnetjenere er navnetjenere nettlesere får beskjed å spørre for å gjøre om domenenavn til IP-adresser når noen skriver en URL (nettadresse, f.eks. https://www.onnet.no). Disse navnetjenerne får du automatisk tildelt av din linjeleverandør hver gang du kobler deg på Internett med en datamaskin, nettbrett eller mobil.
Hvis disse løsning navnetjenerne ikke allerede har catched (mellomlagret) resultatet av dns spørringene vi beskriver under, for å spare tid på å finne IP-adressen til et bestemt domene, vet disse navnetjenerne i utgangspunktet heller ikke hva IP-adressen til nettsidene til OnNet.no er. For å finne dette ut vil den løsende navnetjeneren spørre Root navnetjenerne om hvor domene er.
Root navnetjenere
Root navnetjenerne er de navnetjenerne som hele domene systemet bygger på. Root er de navntjenerne som angis ved hjelp av et usynlig punktum etter domene du skriver. Skriver du f.eks. https://onnet.no så skriver du i virkeligheten https://onnet.no. Dette siste punktumet som aldri vises er en angivelse av å spørre root-serverne om hvor domene er.
Når den løsende navnetjeneren kommer til root navnetjenerne vil denne navnetjeneren svare at de ikke vet IP-adressen til onnet.no, men de vet hvilke navnetjenere som har ansvaret for topp-domene .no, også kalt Top Level Domain eller bare TLD.
TLD navnetjenere
Når den løsende navnetjeneren kommer til norid.no som er TLD registraren for .no domener, dvs. navnetjenerne for alle eksisterende .no domener vil den løsnende navnetjeneren få til svar at TLD navnetjenerne heller ikke vet IP-adressen til onnet.no, men de vet hvilke navnetjenere som er autorative navnetjenere for domene.
Autorative navnetjenere
De autorative navnetjenerne er de navnetjenerne som har ansvar for et bestemt domene. Hva som er autorative navnetjenere avgjøres av registraren som registrerer domene hos TLD navnetjenerne.
Alle domener krever minimum 2 autoritative navnetjenere
For at et domene skal virke kreves det at et domene er knyttet opp mot minimum 2 autoritative navnetjenere. Dette for å sikre at det alltid er en autorativ navnetjener som kan gi riktig svar til løsnings navnetjeneren, selv om en av dem for øyeblikket er nede eller utilgjengelig.
Når løsnings navnetjeneren spør den autoritative navnetjeneren vil de få til svar at de vet hvilken IP-adresse onnet.no benytter og gi løsnings navnetjeneren IP-adressen den spør etter.
Webserver
Når nettleseren din endelig får til svar hvilken IP-adresse onnet.no benytter vil den sende hele URL-en, f.eks. https://www.onnet.no, til webserveren på denne IP-adressen. Denne webserveren vil da hente opp nettsiden til onnet.no og sende den tilbake til nettleseren.
TTL
Når løsnings navnetjeneren har fått svaret på alle sine DNS-spørringer vil de normalt catche resultatet, dvs. lagre det for en tid, slik at de slipper å gjøre alle disse DNS spørringene hver gang noen spør etter dette domene. For facebook.com og google.com kan dette bli mange hundre tusen sparte spørringer hver dag. Hvor lenge de catcher resultatet avgjøres av hvilke TTL verdier den autorative navnetjeneren har angitt i sonefilen til recordene for dette domene. TTL er en forkortelse for “Time To Live” og er en verdi som alltid angis i sekunder. F.eks. betyr TTL = 3600 at recorden har en levetid på 1 time.
Hvordan velge riktige autorative navnetjenere til ditt nettsted
Når du skal velge autoritative navnetjenere til ditt domene er det mange ting du bør tenke på. De viktigste vurderingene du bør gjøre er:
- C-klasser – Ideelt sett bør dine autoritative navnetjenerne ligge på separert på to ulike C-klasser, slik at en hel C-klasse med IP-adresser (256 IP-adresser) kan bli utilgjengelig, uten at nettstedet ditt blir utilgjengelige på Internett. OnNet har to navnetjenere på to ulike C-klasser. Hvilke navnetjenere ditt domene benytter kan du slå opp under ved å angi ditt domene.
- Avstand til kunden – jo nærmere navnetjeneren er plassert dem som bruker nettstede, jo raskere for løsnings navnetjeneren svar på sitt spørsmål. Ligger den autoritative navnetjeneren i USA mens brukerne er i Norge må signalet sendes til USA før svaret kommer tilbake til Norge hvor surferen er. Dette tar vesentlig lenger tid enn hvis navnetjenerne lå i Norge, samtidig som sjansene for at noe skal gå galt øker proposjonalt med antall nettverk signalene må gå igjennom før de kommer frem. OnNet sine navnetjenere er lokalisert i Norge og knyttet direkte mot NIX punktet i Oslo for å sikre kort avstand til norske brukere.
- Alder – jo lengre navnetjenerne har eksistert, jo større tillit har Google til dem. Jo større tillit navnetjenerne har hos Google, jo bedre blir rangeringen (vektlegges ikke marginalt av Google). OnNet sine navnetjenere har vært online siden 1997 og er dermed godt ansett verden over.
- Konfigurasjon – navnetjenerne må være konfigurert riktig i forhold til alle tjenestene som brukerne vil prøve å koble seg mot. Er de ikke korrekt konfigurert i forhold til brukerne står man i fare for at tjenestene dine ikke vil virke for dem.
- DNS Editor – leverandøren du velger må tilby deg en DNS Editor. Et kontrollpanel for sonefilen til ditt domene som gjør det mulig for deg å legge til, endre og slette hvilke som helst record i sonefilen. Dvs. CNAME, A-, MX-, TXT, SRV og andre vanlige record typer. OnNet tilbyr kundene sine en avansert DNS Editor som du finner som en integrert del av cPanel.
- DNSSEC – dette er en ny sikkerhetsstandard som tilfører den usikre DNS standarden beskyttelse mot manipulerte resultat fra DNS spørringer. Du bør forsikre deg om at navnetjenerne du velger har støtte for DNSSEC og du bør aktivisere denne beskyttelsen.
Ikke bytt autoritativ navnetjener i tide og utide
Når du har valgt DNS for ditt domene bør du holde deg til disse navnetjenerne og ikke bytte dem i tide og utide. Dette fordi Google ser på dette som et tegn som et useriøst nettsted, da seriøse nettsteder ikke har tid eller anledning til å flytte på seg hele tiden. Bytter du navnetjenere hele tiden får du dermed dårligere rangering i Google enn hvis du holder deg til de samme navnetjenerne.
Istedet for å bytte autorative navnetjenere bare fordi du har valg en nettbutikk eller nettsider som er plassert hos en annen leverandør er det mye smartere å bare peke domene mot tjenestene du har hos denne leverandøren gjennom DNS Editoren som bør følge med navnetjenerene du velger. Dette kan du endre selv når du vil uten kostnader.
Et topp-domene er det som står etter punktumet i «domenenavnet». I eksemplet over er topp-domene «no» eller «.no» som man ofte feilaktig sier. Den engelske betegnelsen for topp-domene er “Top Level Domain“, eller bare TLD.
De fleste toppnivådomener er landkoder, og det finnes et toppnivådomene for hvert land i verden. Eksempler er .no (Norge), .se (Sverige) og .uk (Storbritannia).
I tillegg til landkodene finnes noen toppnivådomener som ikke er landspesifikke. Mest kjent er .com. Andre eksempler er .info, .org og .net. Disse kalles generiske toppnivådomener, som forkortes gTLD (fra engelsk Generic TLD). Vi må dermed skille mellom to typer topp-domener:
- Nasjonale toppnivå domener – forkortet til:ccTLD – nasjonale domener, f.eks. .no, bestående av landskoder på minimum 2 bokstaver. Reglene for hvem som kan gjøre rett på domener under de enkelte nasjonale toppnivådomenene blir vedlikeholdt av et styringsorgan, som er ansvarlig for driften av domenet. Organisasjonen Norid er ansvarlig for det norske toppnivådomenet NO.
- Genetiske toppnivå domener – forkortet til gTLD – domener som ikke er landsspesifikke, f.eks. .com.
De vanligste topp-domenene norske virksomheter benytter er:
| Toppdomener: | Et domene som brukes av: |
| .no | Bedrifter og organisasjoner i Norge |
| .dk | Bedrifter og organisasjoner i Danmark |
| .se | Bedrifter og organisasjoner i Sverige |
| .com | Kommersielle nettsteder, uten geografisk tilhørighet. |
| .net | Nettverk, uten geografisk tilhørighet. |
| .org | Organisasjoner, uten geografisk tilhørighet. |
| .int | Internasjonale organisasjoner |
| .edu | Universiteter, skoler |
| .biz | Næringsliv generelt |
| .info | Ingen restriksjoner |
Klikk her hvis du ønsker en komplett oversikt over alle toppdomener (TDL) som finnes.
Reserverte TLD-er
Det finnes fire topp-domener som RFC 2606 har forbudt brukt som topp-domener eller TLD-er i det globale DNS systemet. Disse fire topp-domenene er:
- EXAMPLE — reservert til bruk i eksempler
- INVALID — reservert til bruk for åpenbart ugyldige domenenavn
- LOCALHOST — reservert for å unngå konflikt med den tradisjonelle bruken av localhost
- TEST — reservert til bruk i tester
En domene Registrar er godkjent domene forhandleren og bindeleddet mellom deg som søker om og eier et domene og TLD (Norid hvis du søker om et .no domene). Med TLD menes toppnivå organisasjonen som har ansvaret for ditt topp-domene og som utvikler regelverket for det.
Les også:
Du kan når som helst sjekke hvilke navnetjenere et domene benytter gjennom å gjøre et NS lookup.
Det eneste du ikke kan endre gjennom å logge på våre navnetjenere med vår DNS Editor er å bytte navnetjenere. Dette kan ikke endres gjennom DNS Editoren, da endringen må meldes til topp-registraren som må endre domets navnetjenere på root-servernivå.
Ønsker du å bytte navnetjenere for ditt domene må du gå til vår KundeWeb og taste inn ditt domene i søkefeltet der, før du klikker “Finn mine tjenester” for å finne tjenestene knyttet til ditt domene. Velg deretter menyvalget “Domene & DNS” for å få opp dine domene og dns tjenester. Her finner du en link til et skjema du må fylle ut for å bytte navnetjenere.
Google straffer domener som bytter navnetjenere ved jevne mellomrom. Vårt råd er derfor å holde deg til dine eksisterende navnetjenere og heller peke sonefilen til den serveren domene bruker i forbindelse med domenets nettsider og e-posttjenester. Dette gjøres raskt og enkelt av deg selv, uten kostnader, samtidig som slike endringer ikke påvirker din rangering i søkemotorene på noen som helst måte.
.no (dot enno) er topp-domene for Norge, og kan bestilles gjennom en godkjent registrar av topp-registraren Norid. OnNet er en av de eldste .no-registrarene i Norge.
Kjennetegn:
.no har en sterk posisjon i nordmenns bevissthet. .no assosieres med kvalitet og sikkerhet av nordmenn flest. Blant annen fordi de vet at eieren bak adressen har en juridisk tilknytning til Norge, og at de enkelt kan spores gjennom et whois oppslag. Det viser flere undersøkelser.
I Google, som står for 60% av trafikken i Norge, rangerer .no høyere enn andre topp-domener når nettsidens målgruppe er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk. En god grunn for å velge et .no domene hvis målgruppen din er nordmenn og nettsidene er skrevet på norsk.
Hvem kan bestille?
For å bestille et .no domene du man ha en adresse i Norge. Privatpersoner må være fylt 18 år og de må skaffe seg en PID-kode, mens bedrifter må ha et organisasjonsnummer i Foretaksregisteret.Disse opplysningene må oppgis ved bestilling av et .no (dot-enno) domene.
Regelverk:
Før det er mulig å bestille et .no domene krever Norid at du har satt deg inn regelverket til Norid som gjelder for alle .no-domener.
For å bekrefte at søkeren har lest og gjort seg kjent med dette regelverket krever Norid at alle søkere fyller ut en elektronisk egenerklæring. Dette elektroniske dokumentet må søkeren så sende til post@www.onnet.no for at registraren skal kunne sluttføre registrerings prosessen.
Hvilke .no domener kan registreres?
Alle ledige domener som ikke er forbudt kan registreres. Følgende domener er ikke tillatt å registrere under .no. I tillegg kreves det at domene oppfyller følgende krav:
- Minimum antall tegn: 2 tegn
- Maksimum antall tegn: 63 tegn
- Tillatte tegn: Alle norske bokstaver, tall og bindestrek. Det anbefales ikke å bruke nordiske tegn, dvs. æ, ø og å i et domene.
Hvor mange .no domener kan jeg eie?
En person eller organisasjon kan eie inntil 100 stk. .no domener.
Generelt: Du kan ikke registrere et domene direkte hos toppnivå-registraren for topp-domene du ønsker deg, f.eks. Norid som er toppnivå registraren for .no domener. Alle registreringer av domener må gå igjennom en godkjent domene Registrar (forhandler) som registrerer domene for deg. OnNet AS er godkjent domene forhandler for de aller fleste topp-domener i verden.
Registreringsprosessen: Følg denne fremgangsmåten for å registrere et domene.
- Start med å sjekke om domene er ledig. Er det ledig kan du gå videre for å bestille domene.
- Velg hvilket webhotell pakke du ønsker til domene. Webhotellet gjør det mulig for deg å legge ut egne nettsider og lage e-postkontoer til ditt domene.
- Lag en egenerklæring til ditt domene hvis du bestiller et .no domene. Her må du oppgi ditt organisasjonsnummer hvis du søker som en bedrift eller din PID-kode(Personlig-ID) hvis du søker som privatperson. PID-koden kan du skaffe deg her. Egenerklæringen laster du opp som en del av bestillingen i kassa eller du kan sende den til post@onnet.no.
- Fullfør ordren.
- Vi varsler deg når registreringen er fullført. Vi sender deg da brukernavn og passord til vår KundeWeb og ditt kontrollpanel (cPanel).
- Innen 3 dager får du tilsendt en faktura på mail. Vi sender den til epostadressen du oppgir når du bestiller domene og webhotell, med 10 dagers betalingfrist.
Alle bestillinger er bindende og det er ingen angrefrist på kjøp av domener, da det ikke er mulig å ta tilbake en navn og selge det til andre.
På internett finner datamaskinene hverandre ved hjelp av Internet Protocol adresser (IP adresser). Dette er en tallkode består av fire hele tall under 256 adskilt med punktum, f.eks. er 82.117.44.66.
Imidlertid oppfattes slike IP adresser som intetsigende og de er vanskelige å huske. På slutten av 80-tallet lanserte man derfor et «Domain Name System (DNS)» som erstattet disse IP-adressene, med beskrivende ord (domenenavn) for å gjøre det enklere for folk flest å navigere på Internett.
Domene sin funksjon er dermed å gjøre om IP-adresser til forstålige ord som er lett å huske.
Internasjonale domener
For å registrere et .com, .net. org, .info og .biz domene kreves det bare et søkeren er over 18 år. Både selskaper og privatpersoner kan søke om slike domener.
.no domener
For å søke om et .no domene, dvs. et norsk domene, må du ha et selskap med organisasjonsnummer i Foretaksregisteret eller være en norsk statsborger over 18 år, med bostedsadresse i Norge.
Dernest krever Norid at du setter deg inn i regelverket for .no og “signerer” en elektronisk egenerklæring som bekrefter at du aksepterer Norid sine domene regler. Denne egenerklæringen må sendes til post@onnet.no eller legges ved domene bestillingen som gjøres på nettsidene.
Siden personnummeret ditt er hemmelig, må du først gå til Norid sine nettsider for å få en PID-kode fra dem som erstatter ditt personnummer med en tallkode som må oppgis i egenerklæringen når du søker om .no domene.
Andre domener
For å opprette et .eu domene må virksomheten ha forretningsadresse i et EU- eller EØS land, mens .edu krever at du er et internasjonalt godkjent universitet.
«.com» er en forkortelse for «commersial», og er et generisk topp-domene (gTLD) for kommersielle nettsteder. Topp-domene administreres av ICANN, og er idag det mest brukte topp-nivået i verden.
For å bestille et .com domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .com domener siden 1998.
Kjennetegn:
Dot-Com er idag blitt et begrep, noe som sier litt om topp-domenets popularitet. Er .com varianten av domene du ønsker deg ledig, bør du skaffe deg dette, sammen med ditt lokale geografiske topp-domene (f.eks. .no).
.com har en sterk posisjon i bevisstheten til alle som surfer på Internett, uansett nasjonalitet. Domene refererer ikke til noen landegrenser og har vært det mest populære topp-domenet i verden siden det ble lansert på 1990-tallet. Hvis du spør en person om hva som er nettadressen til Apple, Microsoft, Google, Toyoa eller et annet stort internasjonalt konsern vil de automatisk si apple.com, microsoft.com, totyota.com osv, selv om de ikke vet at dette er nettadressen deres. Det bare forventes at de har disse adressene. Så sterkt står faktisk .com i folks bevissthet idag.
I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .com domener som et nøytralt domene når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Det vil si at du ikke får noe «trekk» i rangeringen, uansett hvem målgruppen er eller hvilket språk nettsidene benytter. Høyest rangerer .com nettsteder som har en global målgruppe og som er skrevet på engelsk. Kun .org gir høyere rangering hvis nettstedet er skrevet på engelsk, med en global målgruppe.
Hvem kan registrere .com domene?
Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år.
Hvor mange .com domener kan jeg bestille?
Det er ingen grense for hvor mange .com-domener du kan eie.
Det er ekstremt viktig at sonefilen til domene er skrevet korrekt, da den minste feil vil medføre at en eller flere tjenester slutter å virke.
Gjør det derfor til en regel å komme hit for å sjekke sonefilen din 1-2 timer etter at den er endret for å unngå nedetid på tjenestene.
Under finner du et verktøy du kan benytte for å sjekke sonefilen til ditt domene. Sinefil sjekken sjekker domenets sonefil mot live mot dataene ute på Internett.
| Skriv inn domenet du ønsker å sjekke sonefilen til: |
URL er en korkortelse for «Uniform Resource Locator«, og brukes til å angi en nettadresse på Internett.«https://www.onnet.no» er et eksempel på en URL .
En URL kan bestå av et domene eller en IP-adresse. Det mest vanlige er å bruke domene som en del av en URL (nettadresse), slik vi har gjort i vårt eksempel.
En URL må minimum bestå av:
Protokoll + Sub-domene (valgfritt) + domene + topp-domene = URL
En URL kan utvides til å omfatte et mappe og filnavn for å angi hvilken side i et nettsted som skal vises. Dette kalles en «path» og angir stien til destinasjonen som skal vises. Et eksempel på en path er:http://www.OnNet.no/eksempel/index.html.
En DNS Editor er et kontrollpanel som gir deg kontroll over alle delene av sonefilen til ditt domene. Via DNS Editoren (Zone Editor) kan du legge til, endre og slette hvilken som helst record i sonefilen til ditt domene. Det eneste du ikke kan endre via DNS Editoren (Zone Editor) er hvilke navnetjenere som skal være autorative navnetjenere for ditt domene.
For å kunne legge til, endre eller slette en record i sonefilen til ditt domene må domene benytte OnNet sine navnetjenere, dvs. benytte ns2.startpunktet.com og ns3.startpunktet.com.
Hvor finner jeg DNS Editor (Zone Editor)?
DNS Editoren inngår som en integrert del av cPanel – kontrollpanelet for ditt domene og webhotell. For å få tilgang til din DNS Editor må du logge på cPanel og klikke på ikonet “Zone Editor” etter innlogging.
Klikk så på linken “Behandle” for å få opp alle eksisterende record i sonefilen til ditt domene.
Hvordan legge til en ny record i sonefilen?
For å legge til en ny record til sonefilen til ditt domene klikker du på den store blå knappen “Legg til post”. Du får da opp en dropp-down meny. Klikk her på hvilken type record du ønsker å legge til i sonefilen til ditt domene.
Du vil da få opp en ny tom record som ser ut slik:
I Navn -tekstboksen skriver du inn det fullt kvalifiserte domenenavnet (FQDN) for recorden. Ønsker du f.eks. å opprette sub-domene “test” til domene “example.com” skriver du her test.example.com.
I TTL– tekstboksen skriver du inn “time-to-live” verdien til denne recorden. TTL-verdien angis i sekunder. Skriv 14400 som er 4 timer hvis du er usikker.
I drop-down boksen Type bekrefter du hvilken type record du ønsker å legge til.
I Oppføring tekstboksen skriver verdien for posten.
Klikk til slutt på “Legg til post” for å legge til denne recorden til din sonefil.
Hvordan redigere en record i sonefilen?
Ønsker du å endre en eksisterende record i sonefilen må du først finne hvilken record i sonefilen du ønsker. Klikk på linken “Rediger” bak recorden når du har funnet recorden du ønsker å redigere (endre). Ønsker du f.eks. å endre MX-recorden som forteller hvilken e-postserver e-posten skal leveres til vil du få opp følgende bilde:
Foreta her de endringene du ønsker å utføre. Dobbelsjekk at verdiene du angir er korrekte, før du til slutt klikker på den blå knappen “Save Record” for å lagre endringene du har gjort.
Hvordan slette en record i sonefilen?
Ønsker du å slette en eksisterende record i sonefilen må du først finne hvilken record du ønsker å slette. Når du har funnet recorden du ønsker å slette klikker du på linken “Slett” bak denne recorden for å slette denne recorden.
For mer informasjon om hvordan du skriver de ulike recordene i sonefilen viser vi til FAQ seksjonen “Sonefilen” hvor vi går igjennom dette.
«.org» er en forkortelse for «organization», og er et generisk topp-domene (gTLD) for foreninger, stiftelser og non-profit organisasjoner. Topp-domene administreres av ICANN.
Google gir .org domener en ekstra kredit i rangeringen så dette topp-domene anbefales, enten alene eller sammen med .com/.no. Alle kan bestille et .org domene og det finnes ingen begrensninger for hvor mange du kan eie. Administreres av ICANN.
For å bestille et .org domene må det bestilles av en godkjente ICANN-registrar eller reseller. OnNet har stått for registrering av .org domener siden 1998.
Alle, det vil si både privatpersoner og virksomheter kan registrere et .com domene, bare søkeren er over 18 år. Det er ingen begrensninger for hvor mange .org-domener du kan eie.
Siden domene er ditt varemerke og identitet på Internett er dette den viktigste enkelt beslutningen du må treffe når du skal starte en bedrift eller et nettsted. Domene bør være unikt, kort og enkelt å huske. I tillegg bør det være beskrivende og fortelle hvem du er. Siden dette er en så viktig beslutning har vi skrevet flere artikler om dette emnet som vi anbefaler at du leser før du starter å søke etter ledige domener:
En protokoll er et sett med regler som bestemmer tilkobling, kommunikasjon og dataoverføring mellom to endepunkter (f.eks. mellom nettleseren på din datamaskin og web-serveren til din hjemmesider).
Det finnes i dag en lang rekke ulike protokoller som alle har sine egne unike spesifkasjoner, men de inngår alle som forskjellige lag i OSI-modellen som dokumenteres gjennom RFC-dokumenter publisert av Internet Engineering Task Force (IETF).
De tre vanligste protokollene som benyttes i en URL er:
- HTTP (Hypertext Transfer Protocol) protokollen som benyttes til å vise nettsider
- HTTPS (Hypertext Transfer Protocol Secure) protokoll for sikker overføring av data mellom server og klient via et SSL-sertfikat
- FTP (File Transfer Protocol) protokollen som benyttes til filoverføringer
Hvilken protokoll du benytter ser du ut av begynnelsen av en URL. Starter URL-en med http:// så benytter du HTTP-protokollen, mens FTP-protokollen alltid starter med ftp://.
I utgangspunktet kan du registrere hvilket som helst domene som ikke allerede er opptatt. Klikk her for å sjekke om et domene er ledig eller ikke.
Noen domener er imidlertid forbudt av ulike årsaker, f.eks. “noreplay.com, exempel.com, localhost.com“. Hvilke domener som er forbudt avgjøres av den enkelte topp-registraren (TLD). I tillegg finnes det en del tekniske krav domene må oppfylle for å kunne bli registrert.
For eksempel kan et domene kun bestå av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes. Domene må videre bestå av minimum 2 tegn, og maksimalt 64 tegn.
Hva er en MX-record?
En MX-record, eller mail exchanger record, er:
en record i sonefilen til ditt domene som forteller hvor mail til domene skal leveres.
MX-recorden angis alltid i form av et CNAME og ikke som en A-record. Det vil si at det ikke er mulig å angi MX-recorden i form av en IP-adresse. Den må angis som et servernavn (alias for en IP-adresse). Er MX-recorden til domene feil vil domene med andre ord ikke motta noe epost. Hver derfor ekstremt forsiktig når du ender denne recorden.
I eksemplet under er MX-recorden mail.aaaa.no.
Recorden i eksemplet over sier at all mail som sendes til @aaaa.no skal leveres til mail.aaaa.no.
Legg her merke til at servernavnet må avsluttes med et punktum, da dette er et CNAME og ikke en A-record.
Hvordan endre MX-recorden for mitt domene?
Logg inn på cPanel og klikk her på “Zone Editor” for å komme til DNS Editoren for ditt domene. Klikk her på “Behandle” for å få opp alle recordene til domene.
Skroll deg nå til du kommer til en record av typen “MX”. Klikk her på “Rediger” linken bak MX-recorden for å endre den.
Her endrer du MX-recorden ved å endre CNAME i feltet “Mål”.
Klikk så til slutt på “Save Record” for å lagre endringen.
Bytte av e-postleverandør
Ønsker du å bytte e-postleverandør trenger du bare å endre MX-recorden for ditt domene. Du trenger ikke å flytte domene eller hjemmesidene. Det holder å endre MX-recorden. Hvilken MX-record du skal benytte for å route all e-post til denne leverandøren får du oppgitt av din nye leverandør.
Når du vet din nye MX-record er det bare å logge inn og endre MX-recorden som angitt over. Husk bare å sjekk at sonefilen virker til slutt for å forsikre deg om at du har gjort endringen korrekt.
Prioritet
Et domene kan ha flere MX-record, hvis de har en eller flere backup mailservere som skal slå inn hvis den primære er nede eller utilgjengelig for øyeblikket. Hvilke epostserver som er primær og hvilke som er sekundær (backup) servere står angitt i prioritet feltet til MX-recorden.
Verdien “10” betyr prioritet “10”. Hvis du ønsker at mailen skal leveres til flere mailservere, oppretter du flere MX-recorder men med forskjellig prioritet. Har du en adresse med prioritet 10 og en med prioritet 20, vil mailen først bli prøvd å levert til mailserveren med prioritet 10 før den prøver mailserveren med høyere prioritet.
For at et domene skal virke kreves det at sonfilen består av minimum to NS-recorder. En NS-record er:
en record som forteller hvilke to navnetjenere (DNS) domene benytter.
Master og slave
Sonefilens header angir hvilke av disse to navnetjenerne som er den primære navntjeneren, også kalt master. Den primære navnetjeneren (master) er med andre ord den navnetjeneren som sitter på de “orginal dataene“, mens den sekundær navnetjeneren, også kalt slave, er den navnetjeneren som kun inneholder en synkronisert kopi av sonefilen til den primære navnetjeneren.
Hvilke navnetjenere benytter domene?
OnNet sine navnetjenere (DNS) er:
- ns2.startpunktet.com
- ns3.startpunktet.com
Benytter domene ns2.startpunktet og ns3.startpunktet.com bruker domene seg av OnNet sine navnetjenere som du kan redigere sonefilen til gjennom vår DNS-Editor.
Bytte av navnetjenere
Det eneste du ikke kan gjøre gjennom DNS-editoren er å bytte domenets navnetjenere. Ønsker du å bytte navnetjenere på domene må dette rapporteres inn til topp-domene registraren av OnNet som så må endre sine root-servere som forteller hvilke navnetjenere domene benytter.
Ønsker du å bytte navnetjenerne for ditt domene må du gå til våre KundeWeb hvor du kan bestille denne tjenesten.
Navnetjenernes rykte
Foruten å forsikre deg om at du benytter 2 navnetjenere på 2 ulike C-klasser, bør du sjekke navnetjenernes rykte.
Google, Yahoo og Bing registrerer navnetjenerne til alle domener som blir tatt for phirsing, spamming, hacking, spredning av virus, trojanere og annen malware. Dette for å avdekke kilden til smitten. Domener som bruker hardt belastede navnetjenere (grålistede og svartelistede navnetjenere) får dermed dårligere rangering enn domener som bruker “rene” og riktig konfigurerte navnetjenere. Med riktig konfigurert menes riktig i forhold til Google sin krav og ønskeliste for navnetjenernes respons og sikkerhet.
Dessverre finnes det ingen offisiell liste du kan sjekke mot, men normalt er de “hardt belastede” navnetjenerne såkalte “gratis DNS” som finnes overalt på Internett. Ønsker du best mulig rangering i Google bør du holde deg til en seriøs leverandør og betale litt ekstra for å få disse tjenestene.
OnNet sine navnetjenere er aldri vært svartelistet av Google og har eksistert siden 1999, noe Google vektlegger når de skal vurdere navnetjenerne.Navnetjenere som har eksistert lenge anses som mer troverdige enn nylig ankommende navnetjenere.
Ikke bytt navnetjenere i tide og utide
Hold deg til OnNet som domene og registrar, selv om du flytter webhotellet Google registrerer alle bytter av navnetjenere for et domene og gir domener som ofte bytter navnetjenere dårligere rangering enn domener som holder seg til de samme navnetjenerne. Seriøse nettsteder har ikke tid eller ønske om å bytte navnetjenere for å spare noen få kroner. De holder seg til en og samme leverandør og bruker tiden på andre ting er Google sin filosofi på dette område.
Vår anbefaling er derfor å beholde OnNet som registrar for domene, da vi er Norges rimeligste leverandør, slik at du fortsatt kan fortsette å bruke våre navnetjenere. Logg heller inn på våre navnetjenere og pek recordene i sonefilen til ditt domene til den nye leverandørens mail- og webserver. På den måten unngår du både nedetid, arbeid og unngår å miste rangering i søkemotorene.
«.net» er en forkortelse for «network», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettverkorganisasjoner og teknologi bedrifter.
I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .net domener på lik linje med .com domener. Dvs. «nøytralt» i forhold til andre internationale domener når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene.
Alle kan registrere et .net domene og det er ingen grenser for hvor mange domener du kan eie. Topp-domene administreres av ICANN, og kan bestilles via en godkjent ICANN registrar.
En TXT (Text) record er en record i sonefilen til ditt domene. Dette er dynamiske poster som kan brukes til flere formål. F.eks. til å angi en DKIM eller SPF-record for ditt domene.
TXT-verdien angir hva posten peker til med nødvendig informasjon om denne tjenesten, men disse postene kan ikke brukes til å lede trafikk slik en A-record, MX-record og CNAME gjør.
For å legge til en TXT-record i sonfeilen din klikker du på ikonet Zone Editor (DNS Editor) i cPanel og “Behandle” for å få opp alle eksisterende record i sonefilen. Klikker du på “Legg til ny post” og velger TXT som type får du opp følgende tomme TXT-record:
· Navn : må være et domene med en valgfri periode på slutten
· TTL : må være et positivt heltall (i sekunder) og angir hvor lenge andre navnetjenere kan catche dette domene.
· Oppføring : kan ikke være tomt eller mer enn 2500 symboler
Et domene er et navn, bestående av bokstaver, tall og bindestrek. Spesialtegn og mellomrom kan ikke benyttes.
For at domene skal være gyldig må det bestå av minimum 2 tegn, og kan maksimum bestå av 64 tegn.
I URL-en https://www.onnet.no/ er domenet «OnNet.,». Legg her merke til at domene avsluttes med et punktum. Dette skyldes at et domene alltid starter fra høyre. Det begynner derfor alltid et «.».
A-record
Som vi husker fra gjennomgangen av hva er en navnetjener må alle domener gjøres om til en IP-adresse for at nettleseren din skal skjønne hvor på Internett dette domene og nettsiden befinner seg. Dette gjøres ved å angi en A-record for ditt domene i sonefilen for domene. Dette gjøres ved å gå til Zone-Editor i cPanel (kontrollpanelet for ditt domene/webhotell). Se vår gjennomgang av DNS Editor for nærmere informasjon om dette.
Hvordan legge til, endre eller slette en A-record?
For å legge til, endre eller slette en A-record eller en hvilken som helst annen record i sonefilen til ditt domene må du logge inn på cPanel og klikke på ikonet “Zone Editor“.
Klikk deretter på “Behandle” linken bak ditt domene for å få opp den fullstendige sonefilen for ditt domene.
Ønsker du å legge til en A-record i sonefilen klikker du på knappen “Legg til post” og velger “Add A Record” fra drop-down menyen.
Du vil da få opp en tom record linje som ser slik ut:
I feltet “Navn” angir du domene eller sub-domene denne A-recorden skal gjelde for. I feltet “TTL” angir du hvor lang levetid denne recorden skal ha. Dvs. hvor lang tid det skal gå før andre navnetjenere skal komme tilbake igjen for å sjekke om det har vært noen endringer i denne recorden. I feltet “Type” skal det stå “A” siden vi ønsker å legge til en A-record. Ønsker du å legge til et CNAME velger du istedenfor “CNAME”. I feltet “Oppføring” angir du hvilken IP-adresse denne A-recorden skal peke til. Klikk til slutt på “Legg til post” for å legge recorden inn i dagens sonefil.
Ønsker du å endre en eksisterende A-record må du skrolle ned i sonefilen til du finner A-recorden du ønsker å endre. Klikk så på “Rediger” bak denne recorden for å endre den. Ønsker du å slette den klikker du på “Slett” linken.
CNAME
Forskjellen mellom en A-record og et CNAME kan forenklet forklares slik.
Mens en A-record angir hvilken IP-adresse til serveren nettsidene benytter, angir et CNAME serverens servernavn.
A record = IP adresse
CNAME = Servernavn
Et CNAME er med andre ord et alias for en A-record. Et eksempel på et CNAME er host.onnet.no.
Rapporterer navnetjenerne tilbake et CNAME når noen spør etter en side eller tjeneste, vil navnetjenerne måtte gjøre et nytt DNS-oppslag hvor de spør navnetjenerne etter IP-adressen, dvs. en A-record, til CNAME-et før de kan gå til siden eller tjenesten.
Fremgangsmåten for å legge til, endre eller slette et CNAME er identisk med fremgangsmåten for å legge til, endre og slette en A-record.
Et sub-domene er et familie- eller slekts-navn tilhørende et domene eller topp-domene. Det mest vanlige sub-domene er www. som er en forkortelse for «World Wide Web«, og er medlem av domene-familien. Sub-domenet må opprettes av eieren av domenet selv. Vi eier f.eks. domene onnet.no og for at sub-domenet www.onnet.no skal virke, må vi selv manuelt legge inn sub-domene www. i vår sonefil for domenet. Sonefilen er en del av navnetjeneren (DNS) som oversetter domene og sub-domener til IP-adresser som utgjør all form for kommunikasjon på Internett.
Eier du et domene, f.eks. OnNet.no, kan du selv legge til hva du vil foran .onnet.no, og det er bare du som kan gjøre det. Sub-domener kalles derfor ofte også for tjeneste domener, da de ofte brukes til å skille ulike tjenester fra hverandre. Vi bruker f.eks. mail.onnet.no til å angi mailserveren, mens ftp.onnet.no angir stien for filoverføring.
En del land og enkelte organisasjoner velger å ta med flere ledd i domenenavnet ved å innføre sub-domener. Et eksempel her er Storbritannia som har delt opp .uk i forskjellige underdomener og dermed får adresser som «http://www.google.co.uk».
«.eu» er en forkortelse for «European Union», og er et generisk topp-domene (gTLD) for nettsteder med tilhørighet til et EU eller EØS-land.
I Google, som står for 60% av trafikken på Interenett, rangeres .eu på lik linje som .com når de skal rangere søkeresultatene etter topp-domene. Spesielt hvis nettstedet er skrevet på engelsk. Du oppnår dermed ingen fordeler i Google når det gjelder rangeringen i Europa hvis du skaffer deg et .eu domene.
Fordelen ligger i at det signaliserer til potensielle kunder hvor nettstedet tilhører og hvem det er myntet for, og har du samtidig en domene som er lett å huske, så har du enda en god grunn for å velge et .eu domene.
Hvem kan registrere .eu?
For å kunne registre et .eu domene kreves det at du eller virksomheten har forretnings- eller bostedadresse i et EU- eller EØS-land, f.eks. Norge.
Det er ingen begrensninger for hvor mange domener du kan eie.
Selskaper kan registrere inntil 100 ulike .no-domener sitt foretaksnavn. Privatpersoner kan kun registrere inntil 5 .no domener.
For de øvrige topp-nivåene, f.eks. .com, .net og .org, gjelder det ingen restriksjoner for hvor mange domener du kan registrere.
Siden domene er din identitet på Internett, samtidig som domene avgjør hvilken rangering du får i søkemotorene (Google, Bing og Yahoo) og hvor lett det er å huske deg, bør du bruke litt tid på dette.
Ikke bare er domene den viktigste enkeltfaktoren Google legger vekt på når de skal rangere nettsidene plassering i søkeresultatene på bestemte søkeord, men domene avgjør også hvor enkelt det er for dine eksisterende og potensielle kunder å huske deg og ditt nettsted.
Hvilket topp-domene du bør velge er avhengig av hvem som er målgruppen din. Ønsker du primært å nå nordmenn er .no det naturlige valget, mens .com er det naturlige valget for globale merker og nettsteder. Men hva med alle dem som ligger midt i mellom?
Nordmenn stoler mer på .no nettsteder enn .com nettsteder, men utlendiger generelt aldri velger å klikke på en link til et .no nettsted. Det gjelder derfor å tenke grundig igjennom hvem som er målgruppen for domene når du skal velge topp-domene til domene ditt, og velge en domene-strategi i forhold til målgruppen og søkeordene virksomheten ønsker å bli funnet på i søkeresultatene til Google, Bing og Yahoo.
Du kan når som helst flytte ditt domene fra en registrar til en annen.
Det eneste som kreves er at dagens Registrar har fjernet RegistrarLock for domene og gitt deg AuthCode til domene. RegistrarLock er en lås på domene som gjør det umulig å flytte et domene uten gyldig AuthCode til domene.
Gjelder flyttingen flytting av et .no domene trenger du ikke tenke på RegistrarLock, da den automatisk slås av når den nye Registraren angir korrekt AuthCode for domene. Gjelder flyttingen et .com. .net, .org, .info eller et annet internasjonalt topp-domene må du ta kontakt med dagens Registrar og be dem slå av RegistarLock manuelt på domene (hvis RegistrarLock er slått på).
AuthCode er en autorisasjonskode som kun eieren av et domene har tilgang til og utleveres av dagens Registrar innen 5 dager etter at AuthCode ble forespurt. Denne AuthCode må enten du selv oppgi (gjelder Internasjonale domener) eller sende til din Registrar (gjelder .no domener) samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler vi denne AuthCoden kan vi ikke flytte ditt domene. Gjelder flyttingen et .com, .net, .org, .info eller et annet internasjonalt domene vil topp-registraren sende deg en e-postmelding til den e-postadressen som er registrert som registrant i Who-IS databasen. Denne mailen inneholder en link til en side hvor du må oppgi din AuthCode for å bekrefte flyttingen til den nye Registraren (dvs. oss). Så snart dette er gjort er flyttingen gjennomført innen 24 timer.
Siden en e-postmelding vil bli sendt til deg ved flytting av internasjonale domener må du samtidig sjekke at et en e-postadresse du har tilgang til står oppført som Registrar. Står det her oppgitt en e-postadresse du ikke har tilgang til må du kontakte dagens leverandør og be dem endre e-postadressen i Who-IS databasen.
DKIM og SPF-recorden er to anti-spam teknikker vi anbefaler at du aktiviserer. Default er de aktivisert når du bestiller et webhotell hos OnNet, men det er mulig å slå av disse anti-spam teknikkene via cPanel ved å klikke på ikonet “Email Deliverability“.
DKIM
DKIM er en forkortelse for DomainKeys Identified Mail. En e-postautentiseringsmetode utviklet for å oppdage forfalskede avsenderadresser i e-postadresser ( e-postspoofing ), en teknikk som ofte brukes i phishing og email spam .
DKIM er en anti-spam funksjon du kan aktivisere på samme side som du aktiviserer SPF-recorden for domene. Dvs. på Email Deliverability siden.
DKIM er en nøkkel som skal sikre at epostmeldingen kommer fra deg og at den ikke er modifisert av andre etter at den ble sendt av deg.
Når DKIM blir aktivisert gjennom Email Deliverability blir det opprettet en TXT-record i sonefilen til ditt domene. Se eksemplet under:
For å deaktivisere DKIM må du slette recorden som heter default_domainkey.(ditt domene). Dette gjøres via cPanel ved å gå til Zone Editor (DNS Editor).
SPF-record
En SPF-record er en forkortelse for Sender Policy Framework. En anti-spam standard som gjør det mulig for domene eier å legge inn en SPF-record i sonefilen til domene som forteller hvilke mailservere og IP-adresser som skal ha lov til å sende e-post på vegne av et domene. Standarden er definert i RFC 4408 , og avklart av RFC 7208. SPF-protokollen brukes idag som en standardmetode for å bekjempe spam og brukes også i DMARC-spesifikasjonen.
SPF-recorden legges inn i domenets sonefil i form av en TXT-record. Et eksempel på SPF-record ser du under.
Hvilken effekt har en SPF-post?
Noen e-postmottakere krever streng SPF. Har domene ditt ikke en SPF-record kan e-posten din merkes som spam eller bli avvist. Det samme blir resultatet hvis e-posten sendes via en uautorisert e-postserver. Å ha en riktig opprettet SPF-record forbedrer dermed epostleveransen og bidra til å beskytte domenet mot ondsinnede e-postmeldinger sendt på vegne av domenet ditt.
Hvordan lage eller endre en SPF-record?
SPF-recorden lager du i cPanel ved å klikke på “Email Deliverability” ikonet. Her klikker du på “Customize” linken under SPF-seksjonen for å definere din egen SPF-record.
Her kan du angi hvilke MX-host og IP-adresser som skal ha lov til å sende e-post på vegne av domene. Før du avslutter må du bestemme deg for hvor streng denne SPF-recorden skal være.
Dette legges til i slutten av oppføringen, på disse måtene:
?all = E-poster med feil e-postserver kan fortsatt gå igjennom.
~all = E-poster med feil e-postserver blir mest sannsynlig stoppet av mottakersystemet og blir merket som spam.
-all = E-poster med feil e-postserver vil bli avvist av mottakersystemet.
Hvilke kostnader du som eier av et domene må betale er delvis opp til registraren du velger å benytte og til dels avhengig av hvilket topp-domene du velger å bestille.
For å kunne eie/leie et domene må domene søknaden bli godkjent av topp-registraren som etter godkjenning må legge domene ut i sine root-servere (navnetjenere) for at domene skal bli tilgjengelig på Internett. Ved eventuelle konflikter mellom to selskaper om det samme domene er det opp til topp-registraren å avgjøre hvem som har rett, med mindre saken ikke bringes inn for retten.
For denne jobben må alle som eier/leier et domene betale topp-registraren en årsavgift for å beholde domene de har registrert. Siden topp-registraren kun kommuniserer med sine registrarer og ikke direkte med innehaverne av de ulike domenene, sender topp-registraren fakturaen for årsavgiften for de enkelte domene til registraren som har registrert domene.
Deretter må registaren selv kreve inn denne årsavgiften fra sine kunder, samtidig som de er pliktig til å stille til rådighet minst 2 godkjente navnetjenere av topp-registaren som håndterer sonefilen til domene. For å dekke disse kostnadene, samt alle andre kostnader knyttet til å administrere domene på vegne av kunden og svare på alle kundespørsmål, legger registraren selv på et gebyr på årsavgiften til topp-registraren som den enkelte kunde må betale registraren de har registrert domene gjennom.
Årskostnadene knyttet til å eie et domen er dermed avhengig av hvilken registrar du har valgt. I en prissammenligning IKTnytt.no har gjort siden 2011 viser at OnNet er den rimeligste .no domene registaren i Norge.
Koster det noe å registrere et domene?
Det er opp til den enkelte registar å avgjøre om de ønsker å legge på et ekstra gebyr for å registrere og aktivisere et domene hos topp-registraren eller ikke. Her er policyen forskjellig fra leverandør til leverandør, men OnNet har alltid tilbudt sine kunder gratis registrering av domene. Det eneste kunden betaler for er årsavgiften angitt over.
Koster det noe å flytte et domene fra en leverandør til en annen?
Også dette avgjøres av den enkelte registar, men de fleste leverandører – deriblant OnNet – tilbyr idag gratis flytting av domene fra en leverandør til en annen. Det eneste du betaler er årsavgiften til topp-registraren.
Koster det noe å avslutte et domene?
Nei, det koster ingenting å avslutte et domene.
DNSSEC er en forkortelse for Den Domain Name System Security Extensions.
Når dagens DNS standard ble definert hadde den ikke noen sikkerhetsdetaljer. I stedet ble den designet for å være et raskt og skalerbart distribuert system. Innføringen av DNSSEC er et forsøk på å legge til manglende sikkerhet til den usikre DNS standarden. I korte trekk er DNSSEC en sikkerhetsstandard som sørger for at DNS svarene vi får når vi slår opp et domene kommer fra den riktige kilden og at dataene ikke er manipulert underveis.
DNSSEC er et globalt tiltak for å unngå den svindel som kan oppstå ved at vi går går inn på falske nettsteder – uten at vi vet om det – og bli frastjålet kredittkortinformasjon. RFC 3833 dokumenterer noen av de kjente truslene mot DNS og hvordan DNSSEC reagerer på disse truslene.
DNSSEC styrker DNS autentiseringen ved hjelp av digitale signaturer som er basert på public key kryptografi. Selv om DNS spørringene ikke gir svar som er kryptografisk signert, gir de en garanti for at DNS- dataene er signert av eieren av dataene. DNSSEC gir dermed sikkerhet for at DNS svarene er autentiske, men garanterer ikke for konfidensialiteten siden dataene ikke er krypterte.
DNSSEC er utviklet for å beskytte applikasjoner (og caching resolvers som betjener disse programmene) fra å bruke manipulerte DNS-data som oppstår ved DNS-cache-forgiftning. Dvs. falske DNS oppslag og skal begrense risikoen for å få opp falske nettsteder som kommer fra feil kilde.
Hver DNS- sone har et offentlig / privat nøkkelpar. Sone eieren bruker sonens private nøkkel til å signere DNS- data i sonen og generere digitale signaturer over disse dataene. Som navnet “privat nøkkel” innebærer, er dette nøkkelmaterialet hemmelig av sonenes eier. Soneens offentlige nøkkel er imidlertid publisert i sonen selv for alle som skal hente.
Enhver rekursiv navnetjener som slår opp recordene i sonefilen, henter også sonens offentlige nøkkel, som den bruker til å validere ektheten av DNS- dataene. Oppløseren bekrefter at den digitale signaturen over DNS- dataene den hentet, er gyldig (dvs. umodifisert og fullstendig) og kommer fra en autoritativ DNS-server. Er DNS signaturen valid er dataene legitime og returneres til brukeren. Hvis signaturen ikke blir validert, returneres en feil til brukeren istedenfor recordens data.
DNSSEC anbefales aktivisert for å unngå misbruk av ditt domene.
Hvordan aktivisere DNSSEC?
Etter 15. juli 2019 får alle som registrerer et domene hos OnNet spørsmål om de ønsker å aktivisere DNSSEC til sitt domene eller ikke. De som registrerte sitt domene hos OnNet før denne datoen kan få DNSSEC aktivisert ved å sende en e-post til post@onnet.no med teksten “Ønsker DNSSEC aktivisert for (ditt domenenavn)“.
Hvordan sjekke om DNSSEC er aktivisert?
Den enkleste måten å sjekke om DNSSEC er aktivisert for ditt domene er å logge inn på cPanel og klikke på ikonet “Zone Editor“.
Klikk her på DNSSEC hengelåsen som vist på illustrasjonen under:
På siden du nå kommer til kan du se om tjenesten er aktivisert eller ikke. Ser bilde slik ut er tjenesten IKKE aktivisert:
Selv om det ser ut til å være mulig å aktivisere DNSSEC for ditt domene selv, er dette ikke tilfelle. Dette fordi OnNet må rapportere inn korrekt DNSSEC nøkkel til navneserverne til Norid. Noe som må gjøres manuelt av OnNet. DNSSEC aktivisert du ved å sende en e-post til post@onnet.no med teksten “Ønsker DNSSEC aktivisert for (ditt domenenavn)“.
Å registrere et domene er normalt gjort på samme dag du bestiller domene, såfremt du bestiller domene før kl. 16:00.
Du får først en e-post fra oss med ditt brukernavn og passord til ditt kontrollpanel (cPanel) og KundeWeb. Etter at denne maien er mottatt er domene aktivt innen 2 timer.
Registrar Lock kalles også ofte for AuthCode, eller flyttelås på norsk, er en lås som topp-domene (TLD) innehaveren setter på et domene for å unngå at hvem som helst kan flytte et domene fra en registrar til en annen. Denne koden er det bare TLD, registraren og du som kjenner til. Vi kan dermed si at:
Flyttelås er en sikkerhetskode som settes på domene for å unngå at uvedkommende sikrer seg kontroll over ditt domene og domenets navnetjenere
Flyttelåsen (registrar lock) er i praksis en kode som kan bestå av bokstaver, tall og spesialtegn. Denne koden settes av registraren når domene registreres eller flyttes.
Enhver domeneeier kan når som helst be om å få flyttekoden (AuthCode) til sitt domene utlevert av sin registrar. Hvor raskt dette skal gjøres varierer fra topp-domene til topp-domene, men Norid krever f.eks. at flyttekoden utleveres til domene eieren innen 5 virkedager for alle .no domener.
Denne flyttekoden (AuthCode) trenger du når du ønsker å bytte registrar (leverandør) for ditt domene, da den nye registraren (leverandøren) må oppgi korrekt flyttekode (AuthCode) til TLD før registarskifte (flyttingen) blir godkjent av TLD.
Ønsker du å flytte et .no domene fra en registar (leverandør) til en annen må du oppgi denne flyttekoden (AuthCode) til den nye registraren (leverandøren) når du bestiller flyttingen av domene, mens du vil motta en mail fra TLD hvor du blir bedt om å oppgi din flyttekode hvis du ønsker å flytte et .com, .net, org, info eller et annet internasjonalt domene.
Hos OnNet får du denne AuthCode ved å logge inn på KundeWeb hvor du finner en stor knapp etter innloggingen som sier “Avslutt tjeneste”. Ved å klikke på denne knappen kan du si opp leien av domene hos OnNet og be om å få AuthCode for domene.
Du trenger ikke å fornye ditt domene abonnement. Domene fornyes automatisk hvert år til du sier det opp med 60 dagers varsel før neste fornyelse (se «expire date» i WHOIS oppslaget for ditt domene)
AuthCode er en autorisasjonskode som verifiserer at du er rettmessig eier av et domene. Denne AuthCode må du gi til registraren (domene forhandleren) du ønsker å benytte. Dette må du gjøre samtidig som du bestiller flyttingen av domene. Mangler den nye domene forhandleren denne AuthCoden kan de ikke flytte domene til sin Registrar (forhandler) konto.
AuthCode utleverer OnNet til sine kunder så snart du sier opp et domene hos oss. Når du sier opp domene på vår KundeWeb må du bare huske på å huke av at du ønsker å få tilsendt din AuthCode for domene.
Før var det bygninger og maskiner som gjaldt, nå er ofte de største verdiene knapt synlige. De består ikke av materielle verdier, men av immaterielle.
Det finnes ingen firmaer uten IPR (Intellectual Properties Rights). Alle bedrifter har et firmanavn, altså et varemerke. De fleste bedrifter har også flere andre IPR verdier, i form av domenenavn, opparbeidet kunnskap, avtaletekster, brosjyredesign, visuell/grafisk profil/design og arbeidsprosedyrer. At dette er verdier tenker man kanskje ikke over før man har tapt dem. Det er langt bedre å være føre var, enn å ta tak i IPR-spørsmål den dagen en konkurrent freidig har tatt i bruk et domenenavn eller et design man selv har brukt betydelige ressurser på å lage og markedsføre.
For å komme i gang med DMARC, må du ha publisert en SPF og DKIM-record til ditt domene. Klikk her for å se hvordan dette gjøres.
Når SPF- og DKIM-recordene er på plass, kan du konfigurere DMARC ved å legge til retningslinjer i ditt domenes TXT-poster (på samme måte som du publiserte SPF og DKIM-poster). Hvordan DMARC prosessen vil fungere kan forenklet illustreres slik:
DMARC-retningslinjer
Når du bruker DMARC, kan du sette opp en policy for å definere hvordan mottakerne skal håndtere e-postmeldinger som mislykkes i DMARC-kontrollene.
Du kan velge en av disse 3 DMARC-retningslinjene:
- ingen: Bare følg resultatene, og ikke ta konkrete tiltak for feilmeldinger. Bruk denne policyen til å begynne å samle DMARC-rapporter og analysere dataene i disse rapportene.
- karantene: Sett meldingene som mislykkes i DMARC-kontrollene i karantene. Dette betyr for det meste at mottakere vil plassere disse meldingene i søppelmappen.
- avvis: Avvis alle meldinger som mislykkes i DMARC-kontrollene. Mottakerne skal gjøre dette ‘på SMTP-nivå’, som betyr at meldingene vil sprette direkte i sendingsprosessen.
Vanlige merker brukt i DMARC TXT-poster:
| TagNavn | Må | Hensikt | Eksempel |
| v | nødvendig | Protokollversjon | v = DMARC1 |
| p | nødvendig | Protokoll for domene | p = karantene |
| pct | valgfri | % av meldingen utsatt for filtrering | pct = 20 |
| rua | valgfri | Rapportering UTI av samlet rapport | rua = mailto: postmstr@domain.com |
| sp | valgfri | Policy for underdomener i domenet | sp = r |
| aspf | valgfri | Justeringsmodus for SPF | aspf = r |
Daglig rapport
Når DMARC recorden er satt opp vil du motta rapportene i XML-format. Rapporten sendes til den e-postadressen du angir når du setter opp DMARC recorden i sonefilen. Hvor ofte du mottar rapporten angir du når du definerer DMARC recorden. Rapporten gir deg tilbakemelding IP-adresser som har blitt brukt til å sendt ut e-post på domenet ditt. Dette bidrar til å bestemme hvilke kilder som er gyldige eller ikke. Som et resultat, bidrar dette til en mer effektiv distribusjon av SPF og DKIM-postene.
Disse rapportene er det viktig å overvåke slik at du ser hvor problemene eventuelt ligger og får ideer om hvordan du bør justere din DKIM, SPF og DMARC record.
Hvordan sette opp en DMARC record?
Logg inn på cPanel og klikk på ikonet “Zone Editor” for å redigere sonefilen til ditt domene.
Velg her “Behandle” for å få opp alle recordene til domene.
Klikk så på “Legg til post” og velg “DMARC Record”
Dette vil gi den en tom DMARC record som ser slik ut:
Policy: Det anbefales at du starter med å sette opp en “ingen” policy til du får erfaring med bruk av DMARC og sørget for at alle gyldige IP-adresser og MX-hoster er lagt inn i SPF-recorden. Deretter velger du en “karantene” policy før du til slutt velger en “avvis” policy når du har fått erfaring med bruken av denne recorden.
Klikk på “Optional Parameters” for å få opp flere valg.
Velg hvordan DKIM og SPF feil skal behandles og hvor rapporten skal sendes. Her angir e-postadresse for en samlerapport og feilsendinger. E-postadressen angir du i mailto: format. F.eks. mailto: post@onnet.no hvis rapporten skal sendes til post@onnet.no.
Klikk til slutt på “Legg til post” for å lagre DMARC recorden i sonefilen til domene.
Mer info
For ytterligere referanse, kan du gå til:
Når du registrerer et domene så betaler du ikke et engangsbeløp for å få domene til din eie i evig tid. Du leier det på årlig basis så lenge du selv ønsker. Leien av domene fornyes automatisk helt til du sier det opp ved å logge deg inn på vår KundeWeb.
For å beholde må du betale en årsavgift for domene til toppnivå registraren som har ansvaret for det aktuelle topp-domene. Denne åravgiften krever domene forhandleren inn på vegne av toppnivå registraren. Domene forhandlerne står imidlertid fritt til å legge på sine egne kostnader på toppen av denne årsavgiften til Norid (toppnivå registraren for .no). Dette gjør at det er store prisforskjeller på å leie et .no domene fra domene forhandler til domene forhandler. I prisundersøkelsen OnNet gjennomførte i september 2020, hvor OnNet sammenlignet prisene sine med de 10 største domene forhandlerne i Norge, var prisforskjellen mellom OnNet og TeleNor som var den dyreste av de store domene forhandlerne i Norge over 250%. Det er dermed mye å spare på å sjekke årsavgiften før du velger domene forhandler.
OnNet sin årsavgift for .no domener har vært kr. 99 per år siden 2003.
Hvis du har et domene hos OnNet kan du enkelt og helt gratis peke det til ett annet domene eller nettadresse gjennom å logge på din DNS Editor (integrert del av cPanel).
Har du f.eks. domene eksempel.no og en blog som ligger på http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, kan du sette opp en peking, også kalt URL-redirect, fra ditt domene – eksempel.no til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812, slik at når noen skriver http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no så kommer de til http://blogspot.com/user/johansen?list=show9812.
Youtube videon under viser hvordan dette gjøres:
- Logg inn på ditt kontrollpanel
- Klikk på iconet “Redirect” etter innlogging
- Velg domene du ønsker å redirecte fra dropdown menyen
- Angi hvilken URL du ønsker å peke domene til
- Velg om du ønsker å redirecte bare http://eksempel.no eller http://www.eksempel.no, eventuelt begge deler
- Klikk til slutt Create for å lage redirecten. Du er nå ferdig.
En SRV-record definerer plasseringen, dvs. vertsnavnet og portnummeret, av servere for spesifiserte tjenester. SRV-poster er kort fortalt en record type for å angi ulike tjenester som er knyttet til et domene, og er definert i RFC 2782. SRV-poster tillater at bestemte tjenester, for eksempel VOIP eller IM, blir sendt til et eget sted.
En SRV-record legger du til, endrer og sletter du på samme måte som du legger til en A-record eller CNAME. Se artikkelen om DNS Editor (Zone Editor) for nærmere informasjon om hvordan dette gjøres.
Velger du å lage en ny SRV-record for du opp en tom SRV-record som ser slik ut:
- navn : domenenavnet som denne posten er gyldig til, slutter med en prikk.
- TTL : standard DNS- tid til live- felt.
- klasse : standard DNS klasse felt (dette er alltid IN ).
- Prioritet : Prioriteten til målverten, lavere verdi betyr mer foretrukket.
- vekt : En relativ vekt for poster med samme prioritet, høyere verdi betyr høyere sjanse for å bli plukket.
- port : TCP- eller UDP-porten der tjenesten skal finnes.
- mål : det kanoniske vertsnavnet til maskinen som gir tjenesten, slutter med en prikk.
Hva er et nordisk domene og IDN tegn.
Et nordisk domene er et domene som inneholder en eller flere IDN tegn. IDN er en standard som gjør det mulig å vise nasjonale tegn som Æ, Ø og Å i et domene.
Kan jeg registrere et nordisk domene?
Selv om det er nå mulig å bruke domenenavn med Æ. Ø og Å, er disse domenene ikke like robuste som domener uten disse tegnene.
Ønsker du å bruke et domene med IDN tegn, anbefaler vi at du samtidig bestiller et tilsvarende navn uten Æ, Ø eller Å og peker begge domenene til de samme nettsidene.
Det er ikke mulig å bruke nordiske tegn i e-postadresser, så det er ikke mulig å knytte e-postkontoer til et domenenavn som har tegnene æ, ø eller å som en del av domene.
Navnetjenere, mail- og web servere støtter ikke nordiske domener
Grunnen til dette skyldes at dagens navnetjenere, mail- og web servere kun støtter ASCII-tegn, det vil si de internasjonale standardtegnene a-z, 0-9 og bindestrek.
IDN domener (nordiske) må gjøres om til ACE-form i alle navnetjenere og host
For å kunne bruke et nordisk domene, et domene med nasjonale tegn, må tegnene først gjøres om til en såkalt ACE-form, som bare består av standardtegn. Det er denne versjonen av domene som må registreres og legges inn i navnetjenerne (DNS) og som host-name på domenets mail- og web servere.
ACE er en internasjonal standard som gjør nasjonale tegn, for eksempel æ, ø og å, om til internasjonale standardtegn (ASCII-tegn) som er tillatt i domenenavn.
For domenenavn som bare består av standardtegn, er de to skriveformene identiske. IDN domener sin ACE versjon vil ikke uten videre være lesbart for vanlige mennesker, for eksempel blir blåbærsyltetøy.no til xn--blbrsyltety-y8ao3x.no i ACE-form.
Ikke alle nettlesere har støtte for IDN
Mange nettlesere, spesielt utenlandske brukere, ikke støtte for IDN (nordiske tegn). Disse brukerne må du først konvertere domenet til ACE form og taste inn denne formen av domene for å se nettsiden til et IDN domene. Dette kan du gjøre ved å bruke verktøyet under.
Hvordan sjekke om et IDN domene er ledig?
Ønsker du å sjekke om et IDN domene (nordisk domene) må du først konvertere domene du ønsker å sjekke til ACE form. Kopier så dette ACE navnet og lim det inn i søkefeltet for å sjekke om et domene er ledig.
TTL er en forkortelse for “Time To Live”, og er en verdi som angis i sekunder. En TTL-verdi på 3600 betyr med andre ord at sonefilen eller en bestemt record i den har en catche levetid på 1 time. Det vil si at oppløsende navnetjenere ikke skal catche (lagre) resultatene av sine DNS spørringer lengre enn 1 time.
De vanligste TTL verdiene er idag:
3600 = 1 time
7200 = 2 timer
14400 = 4 timer
86400 = 24 timer
Når en caching (rekursiv) navneserver spør etter den autoritative navneserveren for en ressursoppføring, vil den cache denne posten for tiden (i sekunder) spesifisert av TTL.
Har du et domene hos en annen leverandør kan du enkelt peke domene du har til webhotellet du har hos OnNet. På samme måte som du enkelt kan peke ditt domene hos OnNet til en annen leverandør for å ta i bruk et webhotell du har der.
Fremgangsmåten er som følger:
- Legg domene inn i webserveren. Før du endrer sonefilen til domene må du legge inn domene i webserveren du ønsker å peke til, slik at den svarer korrekt når den får forespørsler om domene ditt. Dette gjøres ved å logge inn på cPanel og klikke på “Aliaser” eller “Tilleggsdomener. Et “Alias” vil si at du legger domene på toppen av ditt hoveddomene. Velges dette alternativet vil de samme sidene som er knyttet til hoveddomene komme opp når noen skriver domenet du legger inn. Velger du “Tilleggsdomene” oppretter du et eget webområde for domene du legger inn. På dette webområdet kan du så publisere egne nettsider til domene.
- Endre sonefilen som angir hvor nettsiden til domene ligger. Når domenet er lagt inn i webserveren må du endre sonefilen til ditt domene. Er domenet ditt f.eks. exsample.com må du endre to record:
– example.com recorden som omhandler selve domene, dvs. http://example.com og https://example.com. Denne recorden er normalt en A-record, men kan også være et CNAME.
– www.example.com recorden som forteller hvor http://www.example.com og https://www.example.com ligger. Denne recorden er normalt et CNAME, men kan også være en A-record.
Normalt er disse to recordene identiske, så lenge man skal komme til samme sted både når man skriver http://dittdomene.no og http://www,dittdomene.no. Hvilken A-record eller CNAME du skal angi får du angitt av leverandøren du skal peke domene til hvis du ønsker å peke domene til en annen leverandør enn OnNet. Ønsker du å peke domene til OnNet angir du host.onnet.no som et CNAME.
Så snart dette er gjort og navnetjenerne er blitt klar over endringen vil domene vise nettsidene du har pekt til.
Se vår artikkel om DNS Editor og A-record/CNAME for nærmere informasjon om hvordan dette gjøres.
Tast inn domene og velg hvilken type record du ønsker å sjekke i domenets sonefil:
Du bør ikke prøve å endre sonefilen til domene hvis du ikke er 100% sikker på hvordan recorden du skal opprette eller endre skal skrives. Skrives en record feil vil tjenesten denne recorden viser til slutte å virke innen 1 time etter at endringen er gjort.
Er du usikker på hvordan sonefilen skal skrives bør du gå til vår KundeWeb, hvor du kan bestille endring av sonefilen ved å gå til dine tjenester. Å få OnNet til å utføre endringene for deg koster kr. 98.-.
For å kunne registrere et .no domene må du lese Norid sine domene abonnement regler og akseptere disse. For å vise at du har lest og aksepterer disse domene reglene må du lage en elektronisk egenerklæring som du sender til post@onnet.no eller legger ved domene søknaden når du bestiller domene.
I denne elektroniske egenerklæringen må du oppgi organisasjonsnummeret til selskapet hvis det er et selskap som søker eller en Personlig ID, også kalt PID-kode, hvis du søker som en privatperson. Privatpersoner må derfor først skaffe seg sin PID-kode før de kan fylle ut den elektroniske egenerklæringen.
